Trappekonstruksjoner av gamle t-baneskinner fra Sporveien og overskuddsparkett fra Spjelkavik ungdomsskole, Kongsvinger brannstasjon og Nasjonalmuseet, ombrukt i Grensen 9b.
Foto: Kyrre Sundal, Mad arkitekter
Arkitektene Trond Elverum og Laura Martin Leung fra Mad arkitekter. Foto: Holger Fangel
Mad arkitekter har et navn som passer fint: For å skape bygningene disse arkitektene har på merittlisten trengs det både entusiasme og kreativitet et godt stykke utenom det vanlige. Her forteller en av de tre Mad-gründerne, arkitekt Trond Elverum, og arkitekt Laura Martin Leung om arbeidet med å dytte byggebransjen i en grønnere retning, betydningen av å skape levende bydeler og hvordan begge deler vil komme beboerne i Re- på Stovner til gode.
«Byggebransjen er ekstremt ressurskrevende», sier Trond. «Dagens nye – og tvingende nødvendige – bevisstgjøring rundt en smartere og mer miljøvennlig eiendomsutvikling er noe vi er svært opptatte av. Vi har allerede hatt stor suksess med ombruk i flere rehabiliterings- og nybyggprosjekter. Nå ser vi frem til å utvikle Norges første storskala sirkulære nyboligprosjekt.»
Trond plukker opp tråden. «Det er viktig å skape bygg som folk trives i og rundt, for da får de stå lenge. Og det i seg selv er bærekraftig. I Re- skal vi ikke bare bygge gode hjem, vi skal skape en levende bydel med gode byrom. Boligene får et frodig og skjermet gårdsrom, med gode fellesarealer tilrettelagt for sambruk og godt naboskap. Her håper vi å kunne ombruke brostein og kantstein fra byens gater. Kvartalet deles opp i elleve ulike bygg med hver sin oppgang, slik at det legges til rette for et nært naboskap.
I dag ligger næringsaktivitetene på Stovner i all hovedsak på senteret. I Re- skal vi legge til rette for næringslokaler på bakkeplan for å skape et mer levende bymiljø, som vil styrke det lokale tilbudet på Stovner. Med en kombinasjon av større og mindre leiligheter vil dette bli et attraktivt sted å bo for mennesker i ulike aldre og livsfaser. Det blir også mulighet for toetasjes townhouse-leiligheter med direkte utgang til terrasse på bakkeplan. Noen leiligheter vil få private takterrasser. I tillegg blir det felles takterrasser som vil være tilgjengelige for alle beboerne. Det planlegges solcellepanel på taket, som hele kvartalet vil få nytte av.
«Ordet ombruk er lett å feiltolke,», fortsetter Laura. «Det blir ofte forbundet med brukte byggevarer, men slik er det ikke alltid i vår bransje. Mange store eiendomsprosjekter sitter igjen med betydelige mengder overskuddsmaterialer og utstyr når de er ferdige. Tidligere ble dette ofte skrotet, men med økt bevisstgjøring, stadig større nettverk og flere nye markedsplasser for ombruksmateriell i omløp, kan disse byggevarene – som ofte er av svært høy kvalitet – få nytt liv andre steder. I Grensen 9b brukte vi blant annet overskuddsparkett fra det nye Nasjonalmuseet som benkeplater på kjøkkenet, og finerplater fra Munchmuseet. Til Re- har vi blant annet fått tak i helt nye vinduer som ikke passet i et annet prosjekt, og vi er hele tiden på utkikk etter materialer og kvaliteter som vil gi spennende tilvalgsmuligheter med særpreg.
«Andre prosjekter vi har realisert etter FutureBuilts kriteriesett har fått mye positiv oppmerksomhet», sier Laura til slutt. «Re- vil bli et foregangsprosjekt som både beboerne og bydelen vil bli stolte av.»
Garderobedørene i Grensen 9b er laget av himlingsplater fra et donorbygg i Tollbugata. Mad og interiørarkitektene i Sane redesignet dem.
Foto: Kyrre Sundal, Mad arkitekter
KA13, tegnet av Mad arkitekter, var Norges første fullskala ombruksprosjekt. Her er alt fra fasadeplater til stålkonstruksjoner ombrukt.
Foto: Kyrre Sundal, Mad arkitekter
Tom Z. Bliksmark
Eiendomsmegler / Partner
Lene Markegård
Eiendomsmegler / Partner